Open Access Unrestricted online access star

During the Second World War, Norwegian literature comprised the largest part of German-translated literature. Knut Hamsun and Trygve Gulbranssen were among the absolute bestsellers on the German market, but behind them were over a hundred Norwegian authors who were published or tried to be published under National Socialism, 1933–1944. Few of them were Nazis, and even fewer talked about it afterwards. Two important intermediaries in this literary exchange were the Norwegian lawyer Eilif Moe and the German publisher and later refugee Max Tau. They operated what came to be called The Literary Agency, probably the first of its kind in Norway, but their work has gone largely unnoticed. The agency's archive allows us to study how Norwegian authors viewed publishing under National Socialism, what motivated them, and what cooperating with German publishers and Nazi literary authorities entailed. A transnational Norwegian-German perspective reveals a striking discrepancy between resistance to occupation and Nazification at home and willingness to cooperate with the Nazi literary system abroad. There was an idealistic justification for this business: to provide non-Nazi publishers and readers with good literature. However, idealism was always accompanied by market prospects, and financial opportunities often outweighed political and ethical objections.

Under den andre verdskrigen var norsk litteratur den største omsette litteraturen i Tyskland. Bak bestseljarane Knut Hamsun og Trygve Gulbranssen var det over hundre norske forfattarar som blei eller prøvde å bli publiserte på tysk i åra 1933–1944. Få av dei var nazistar, nesten ingen snakka om det etterpå. To sentrale formidlarar var advokaten Eilif Moe på Lillehammer og den tyske forlagsmannen og seinare flyktningen Max Tau. Dei er mellom dei fyrste norske litterære agentane, men verksemda deira har vore nesten ukjent. Arkivet etter Det litterære byrå, som det blei kalla, gjer det mogleg å studere korleis norske forfattarar såg på tysk publisering, kva som motiverte dei, og kva samarbeidet med tyske forleggjarar og nasjonalsosialistiske kulturstyresmakter innebar. I eit transnasjonalt, tysk-norsk perspektiv får vi ein slåande kontrast mellom motstand mot okkupasjon og nazifisering heime og vilje til å samarbeide med det nazistiske litteratursystemet ute. Det ideelle argumentet for å handle med Tyskland var å forsyne ikkje-nazistiske forleggjarar og lesarar med god omsetjingslitteratur. Men det var alltid følgt av økonomiske omsyn, og utsiktene til sal og inntekter kom ofte til å vege opp for politiske og moralske motførestillingar.

Creative Commons Licence cc by cc https://creativecommons.org/licenses/by/4.0/

nor

Freely available e-book